Meg og min diagnose


"Livet ditt blir perfekt om du er tynn"


...det er det faktisk noen som tror. Overaskende nok! Om en person er tynn så har man ingen problemer i livet, man har topp selvtilit og alt er bare fint. Tror noen. Men jeg kan fortelle dere det at det nødvendigvis ikke stemmer. Tviler på at det i det hele tatt stemmer egentlig. Alle har problemer og de fleste har ting med seg selv de ikke liker, uansrtt om man er slanke eller kraftige. Ser så mange som får kommentarer om at de er for tynne, og at de ikke tror på at personen ikke har spiseforstyrelser fordei alle tynne har jo det, osv. Det er heldigvis ikke jeg som får desse kommentarene nå til dags. Men jeg har selv fått kommentarer om at jeg er for tynn osv opp igjenom alle årne jeg har hatt blogg. Det er ikke sikkert den som har kommentert nødvendigvis har ment det frekt, men hva kommer det ut av å legge igjen en slik kommentar? Det gjør ikke at kroppen min legger noe mer på seg. Det gjør ikke at jeg føler meg noe bedre. Det kommer rett og slett INGENTING godt ut av det. Heller tvert i mot! 
Om en person er tynn, eller "for tynn" er det ikke noe som kommer godt ut av at du legger igjen en kommentar og forteller denne personen det. De fleste vet godt selv hvordan dems egen kropp ser ut. Uanset om den kanskje har spiseforstyrelser eller ikke, så hjelper det ikke med en slik kommentar! Jeg tror faktisk ikke de som er kraftige får like mange kommentarer på det.(sier ikke at de ikke får, men at jeg tror tynne får mer.) For da er det liksom "stakkars den personen, den er jo så overvektig". Jeg sier ikke at det ikke kan være synd på en person som sliter så mye med vekt at det kan gå ut over helsen. Meen, hvorfor slenge slike unødvendige kommentarer til tynne da? Vi har det ikke noe bedre vi heller.
Noe jeg også er ganske sjokkert over er leger, alle leger jeg har vert hos opp igjenom har kommentert kroppen min. Og jeg kan si dere at det er flere enn en lege.. Og da er det ikke "å så slank og fin du er", mer "men du er jo gaanske tynn da, spiser du?". Dere aaaner ikke hvor frustrert jeg blir inni meg da.når det er det føørste dem sier. Jeg har til og med blitt truet med å bli tvangsinnlagt og tvangsforet, fordi jeg var tynn og hadde kalde hender. Serriøst? Har vi så dårlige leger her i Norge?.. Tviler på at om det kommer inn en overvektig person, så sier den "oj så feit du er, du burde ikke spise mer!"... syns vi burde blitt behandlet bedre enn dette her.. 



Og her i bloggverden spess er det så altfor mange som tror at vi som er tynne har kjeeempe god selvtilit og har det helt perfekt med oss selv. Men det kan jeg skrive under på at ikke stemmer. Jeg skjønner engang ikke at noen faktisk kan tro det. Er man for tynn, får man den kommentaren. Men er man overvektig så er det synd på deg. For for oss som er for tynne så er det jo bare til å spise mer, ikke sant? Nei.
Jeg kan fortelle dere det at jeg spiser opptil åtte måltider til dagen, noen ganger er over halvparten varm mat, altså middagsretter. Men jeg legger ikke på meg uansett hva, og ja jeg vil legge på meg. Og har prøvd på det ganske lenge. Det har ikke noe med hvor mye jeg spiser å gjøre - kanskje litt. . Men det har mest med hvordan kroppen er bygd, og hvordan kroppen forbrenner. Noens forbrenner ganske mye uten at man må streve for det. Dere kan jo tenke dere, jeg har ikke trent på tre år (pga sykdommen..) , Mens andre må ha hard trening hver dag for å ikke legge på seg. Sånn er det bare. Men vennligst ikke kom til meg, eller andre og fortell oss hva vi skal gjøre eller hvor mye vi skal spise. Og heller ikke fortell oss hvordan kroppen våres ser ut(om du ikke har noe positivt), for det klarer de fleste av oss ffint å se selv. Takk. 



Noen som kjenner seg igjen i noe?


"Ett tusen ett hunde, helt like dager"




Hver eneste hverdag er prikk lik. Eneste som kanskje spiller litt forskjell er hvordan formen er. De dagene formen er dårlig gjør jeg ikke annet enn å sove og ligge i sengen/sofaen. Men de dagene hvor jeg er i min "vanlige" form, så er alle dager stortsett helt like. Om jeg ikke er på skolen da såklart, noe jeg ikke har vert så mye i det siste! Dagen starter klokken ni-ti, og slutter i elleve tiden. Og mellom den tiden gjør jeg ikke så veldig mye spennende. Står opp og spiser frokost, legger meg i sengen igjen og ser på serier på ipaden, etter en timestid-to timer spiser jeg igjen, før det er opp igjen i sengen å endten være på iphonen, ipaden eller dataen om jeg orker det. Er ikke så ofte jeg orker data før på ettermiddagen, så dagene går stortsett fremfor ipaden og iphonen min. Som jeg ikke kunne levd uten! Så de dagene før jeg fikk ipaden min, var hverdagen enda kjedeligere.For om jeg ikke orket data da, så hadde jeg ikke noe annet. 
Annen hver dag/hver tredje dag må jeg jo såklart også dusje. Og det å dusje er noe av det som gjør meg aller mest sliten. Uansett hvor kjapt jeg dusjer blir jeg helt utmattet av det. Noe jeg ikke egentlig kan skjønne. Men nå er det jo ikke akuratt så mye av sykdommen min jeg skjønner heller så.  



Ettermiddagene og helgene er de eneste dagene som varierer og er annerledes. Men alle andre dager mens "dere" er på skolen i seks-syv timer så er jeg hjemme og ligger i sengen. Jeg er nesten aldri i form til å gjøre så mye annet enn å se på ipaden min heller, så det er ikke så mye annet jeg kaan finne på. Og når man da har hatt over ett tusen slike dager, så blir man lei. Det er jo ikke til å legge skjul på. 

Det eneste jeg, og mange andre ønsker er å få leve en normal hverdag. Det er min aller største drøm, og det er det jeg drømmer om hver dag. Ja jeg vil på skolen og ja jeg vil ha lekser. Det er alfor mange som tror at vi som er syke ligger hjemme å "chiller". Så håper dere som tror det leser dette innlegget. For det er absolutt ikke slik det er. Dere kan tenke dere tre år med en nesten helt lik hverdag, hver eneste dag hjemme i sengen å glo i taket, eller på en skjerm...  Dere blir lei av skolen, og jeg blir lei av å ligge hjemme å ikke kunne gjøre noe. I mine øyner er det DERE som er heldige, og ikke jeg. 




"En avis artikkel om sykdommen"








På onsdag var det en artikkel om meg og sykdommen i Haugesund avis, den dagen jeg ble lagt inn på sykehuset. Så er derfor jeg ikke får delt det før nå. Og det var jo noe jeg hadde gledet meg til, så litt kjedelig å ligge slapp og syk på sykehuset akk den dagen. Men sånn ble det nå bare! HER har dere link til artikkelen på nettet, men man må betale for å få åpnet den. Så legger ved en pdf av artikkelen så dere får lest den siden jeg tipper at ikke så mange av dere bor endten i Haugesund eller her jeg bor!



//Dere finner printscren av artikkelen på blogg-kontoen min på face HEER. 


"Kroppen min er ett mysterie"


Da har det blitt enda noen dager uten blogging, og dere kan jo gjette grunnen. Jepp, jeg har vert lagt inn på sykehuset igjeeen.På torsdag var jeg veeldig dårlig, men igjen så tenkte jeg det bare var en dårlig "ME dag" som jeg alltid tenker når jeg blir dårlig. La meg på kvelden, lå å skalv i sengen når jeg la meg, hadde feber og enromt vondt i kroppen. Så vondt at det kjentes ut som jeg hadde blåmerker på kroppen når jeg tok på den. La meg og fikk heldigvis til å sovne litt, før jeg våknet igjen i fire tiden på natten. Da var jeg utrolig kvalm og hadde småvondt i magen. Magesmertene ble bare værre og værre, og jeg begynte å kaste opp. Alt var på en måte som alle de andre fem-seks gangene jeg har endt opp på sykehuset. Så såklart endte jeg opp der denne gangen også! Den magesmerten jeg får går som sagt ikke an å beskrive, den er så enorm at jeg bare ligger å vrir meg å aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er heelt forferdelig! Så vi fikk snakket med fastlegen og jeg fikk heldigvis lov å bare kjøree rett til sykehuset uten å gå igjennom fastlegen. For vi har jo lært oss hva det er som hjelper når jeg blir så dårlig. Det er å få smertestillende og veske intravenøst.
 Denne gangen begynte de heldigvis å tenke litt mer enn de har gjort andre ganger, og tenkte jeg kanskje hadde magesår eller noe lignende, siden jeg som sagt alltid har vondt "feil" plass i forholdtil det de alltid har endt opp med at jeg har hatt, Som har vert urinveisinfeksjoner. De to siste gangene er det det de har endt opp med, mens de andre tre-fire gangene har de sendt meg hjem uten å ha funnet svar på hva som har feilet meg, og har alltid skyldet på MEen siden de ikke kan noe om det. 



Så fant de ut at de ville ta gastroskopi av magen min, for å se om det er noe der som de ikke har kunnet sett på ultralyder. Jeg skal ikke si alt for mye om hvordan det var å få en slange stappet ned igjenom halsen og helt ned i magen, men kan med hånden på hjertet si at det var noe av det værste jeg har vært med på. Fikk tre beroligende "greie" inn i amrne, men det funket ikke noe særlig på meg. Så ja, legen mente jeg kom til å glemme det etter å ha fått det, men jeg husker fortsatt aalt. Desverre. 
Meen, det posetive med det var jo at de fant noe der nede som de ikke hadde funnet om vi ikke hadde gjort det. Og det var noe som heter brokk på/ved spiserøret. Og det er jo helt oppe i magen jeg alltid har hatt vondt, så det kan jo være forklaringen på det. Noe jeg håper! Men fikk veldig lite forklaring på hva det egentlig er, hva grunnen for det er og hva jeg ikke bør gjøre osv. Så kan ikke forklare det som noe mer enn dette. Er veldig spent på å få vite mer av hva årsaken er osv neste gang jeg skal til legen!

Så nå går jeg på tabletter mot det og ikke mot urinveisinfeksjon, for de tror ikke jeg har det alikevel! Håper bare ikke det kommer noen flere smerter tilbake. For det er jo fortsatt noen mysterier i kroppen min. Som at milten min er forstørret og crp`en min ikke er normal. Som vil si at det er noe bakterielt i kroppen min. Så venter på innkallelse til infeksjonsavdelingen på haukeland nå, noe som blir spennende. Får bare håpe de finner forklaringen på det der! Men er ihvertfall glad de kanskje har funnet forklaringen på magesmerten som jeg har vert innlagt for såå mange ganger. Og håper jo jeg slipper å få den tilbake! 



 Så det var det. Ble litt langt innlegg, men håper dere tåler det. Senere eller i morgen kommer den "tingen" jeg egentlig skulle dele med dere på søndag, Dere som er venn med meg på face har nok fått det med dere, men til dere andre så skal jeg få delt det med dere i kveld, eller i morgen! Så det er bare til å glede seg. Så blogges vi snart, om ting går rett vei! 


"En haug med dårlige dager"






Som dere kanskje har skjønt er jeg midt i en veldig, veldig dårlig periode nå. Har fortsatt infeksjonen og går fortsatt på kuren mot det. De siste dagene har jeg vert kjeempe dårlig. Vert kvalm, svimmel, ikke hatt matlyst, hatt vondt og hatt feber.. Har ikke gjort annet enn å ligge. Er såvidt jeg har klart å reise meg selv opp fra sofaen/sengen. Og jeg har heller nesten ikke fått i meg noe mat, å ting blir jo heller ikke noe bedre av det! I natt har jeg sovet ganske dårlig, våknet flere ganger og måtte stå opp midt på natten for å prøve å få i meg litt mer mt, så jeg ikke skulle få vondt i magen igjen. Kuren jeg går på kan være ganske sterk for magen, så når jeg ikke får i meg nok mat da så kan det tilføre magesmerte. Så ja. 
Akkuratt nå føler jeg meg litt bedre, er første gang jeg rører dataen nå på flere dager, og er første gang jeg har på litt lav musikk igjen på flere dager. Så får bare håpe matlysten kommer tilbake, og av kvalmen stikker av. Slik at jeg får i meg mer mat, og får sovet skikkelig i natt. Når ting er som dette sier det seg selv at bloggen ikke er førsteprien, og det håper jeg dere skjønner! Men jeg oppdaterer dere så ofte jeg orker.Selv om det kanskej blir litt kjedelig for dere å bare lese negative innlegg. Men akkuratt nå er alt bare sort/hvit å da gidder jeg ikke å pynte det med farger! Blogges..  Hva har dere gjort de siste dagene? 


Nok en tur på sykehuset


Hei! De siste dagene har jeg som dere ser ikke blogget. Grunnen er som overskriften sier, jeg har vert lagt inn på sykehuset - igjen. Tirsdags kveld var jeg veldig dårlig. Fikk feber, hadde enoormt vondt i kroppen og hadde ikke matlyst. Tenkte jo som vanlig at det bare var en "ME dag". Men etter å ha sovet i ett par timer våknet jeg med enorm magesmerte og kvalme. Jeg kastet opp og det ble bare værre og værre. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å ringe sykehuset. Heldigvis lot de meg komme opp med en gang uten å måtte gå igjennom fastlegen og det der først! Ble lagt inn med en gang og fikk veske inn i armen etter ganske kort tid, pluss noe kvalmestillende. Og som alltid hjalp det. Men så fikk jeg ikke spise eller drikke, noe jeg ikke akkurat ble bedre av. Så var det å ta blodprøver og ultralyd. Der viste det ikke noe feil. Men så fant de til slutt ut at jeg har urinveisinfeksjon - igjen. Dere som er faste leserer fikk kanskje med dere at jeg hadde det i juni i sommer også.. Ganske kjedelig, men er hvertfall glad de fant ut hva det var, og ikke bare skylte på MEen som de har gjort tidligere!
Så jeg har vert lagt inn fra tirsdags morgen til i dag. Men heldigvis slapp jeg å sove på sykehuset. Fikk "permisjon" så slapp å sove på det felles rommet der jeg lå, som egentlig var ett lager! Jeg føler meg i hvertfall bedre nå, så håper bare ikke at infeksjoner må ha tre kurer før den forsvinner denne gangen også! Nå er jeg sliten, så nå skal jeg slappe av med å se på forskjellig programmer på ipaden. Så blogges vi endten i morgen, eller om ett par dager.    (Legger med ett tilfeldig bilde jeg fant fra ipaden.)


"Vi får ingen rettigheter"


Noe som sjokkerer og frustrerer meg utrolig mye er av vi med ME her i Norge ikke har rett på nooe. Vi får ikke noe hjelp eller støtte fra nav, har ikke noe rett på fysioterapi og vi må fikse alt selv. De beskylder det med at ME ikke er en alvårlig nok sykdom. Vel, jeg vil nå si at å ligge syk i f.eks ti år med en kronisk sykdom er ganske alvårlig. Men det mener tydeligvis ikke helsevesenet. Så vi må jo også betale for forskingen på ME selv..! Noen av dere har jo kanskje sett det som var på tv2 for en god stund siden, om de to forskerne på Haukeland som forsker på en kreftmedisin som kan hjelpe oss med ME. Men tror dere helsevesenet/staten vil være med på å støtte det? Neppe. Vi må samle inn penger selv. De skal prøve medisinen på 140 personer med ME, og de har nå samlet inn nok til 55 personer. Det er i hvertfall i godt i gang. Men prosjektet kunne jo allerede vert startet om de kunne fått de forskningspengene de trengte for å fått prøvd ut dette skikkelig. Det er jo trossalt den eneste medisinen som har vist seg å virke på 2 av 3 personer med ME. 

Det er i hvertfall bra at noen tar tak i det og får samlet inn penger. Alle som vil kan være med å støtte saken, legger igjen en link nederst i innlegget! Men det at vi f.eks ikke har rett på fysioterapi, det skjønner jeg ikke. Vi har en kronisk sykdom, mye smerter i kroppen osv som gjør at man ligger veldig mye i ro, også skal man ikke få hjelp til å trene opp musklaturen når man føler kroppen trenger det. Da blir det jo bare flere og flere ting i kroppen som blir "ødelagt". Så jeg håper virkelig at vi med ME snart får litt mer støtte og hjelp. Slik som det er nå får vi ingenting!




 HER har dere link til en facebook side dere gjerne må like og dele. Der finner dere en givekonto hvor dere kan sette inn penger om dere ønsker. 10kr hjelper mer en ingenting. Husk det :) #MEandYouFoundation  heter prosjektet.:)


"Mine skoleplaner for i år"


Nå startet det ett nytt skoleår med nye muligheter og nye planer. Som noen av dere kanskje allerede har fått med dere går jeg 1 året om igjen. Og jeg går da på Helse og oppvekst i år også! I fjor tok jeg ingen fag, da fokuserte jeg bare på det sosiale. I år har jeg tenkt å prøve å få tatt to fag, og da har jeg valgt Norsk og Naturfag. Litt av grunnen til at jeg valgte de fagene er fordi jeg ikke er heelt sikker på om det er denne linjen jeg vil gå neste år. Pga revmatisme bør jeg ikke jobbe i barnehage, og det er det jeg alltid har tenkt. Men siden jeg også nå har vert syk så lenge har jeg jo veldig mye erfaring rundt ME og sykdom, så jeg tenker jo også litt at jeg kanskje vil jobbe med det. Men så har vi den tredje tingen som sikkert ikke kommer som ett sjokk. Jeg er jo veldig glad i å fotografere så det ville jo vert intresangt å gått på Media. Så ja. Jeg er veldig ubesluttsom, så derfor valgte jeg to fag jeg må ha uansett hvilken vei jeg ender om med å velge! Så er det bare opp ti dette året å se om jeg klarer å bestå desse to fagene, noe jeg håper! 

Begge de fagene har vi på samme dag (tirsdager) rett etter hverandre, som vil si to timer norsk og to timer naturfag Fire timer blir litt for mye for meg, så jeg kommer til å prøve på hvertfall en time norsk og to timer naturfag. Norsk er nok litt lettere å "ta hjemmefra" enn naturfg. Så ja! Formen min er jo fortsatt veldig ustabil så allerede nå vet jeg jo at jeg ikke komme til å klare desse timene hver tirsdag, hver uke. Men skal jo få kommet meg avgårde så ofte som jeg klarer! Og utenom de fagene kan jeg såklart komme på skolen de dagene jeg orker og føler for det selv om det kanskje ikke er "mine" fag de har den dagen! Så allerede i morgen har jeg tenkt å prøve å få kommet meg ut på skolen en liten tur. Noe jeg inderlig håper jeg får til, slik at jeg får vert med klassen min nå mens de har "bli kjent dager" osv slik at jeg også får blitt kjent med de. Så ja, nå vet dere det. Vetikke om det er noe jeg har glemt å skrive nå, men tror jeg har fått med det meste. Er det noe dere lurer på er det bare til å spørre! Hvilken linje går dere?






"Mine små men store drømmer"


Min aller største drøm er såklart å bli frisk fra ME. Slik at jeg kan leve normalt, slippe smerter og utmattelse hvær dag. Uansett hvor mye kroppen min får hvile, blir den ikke uthvilt. Den er stortsett sliten heele tiden, men siden den har vært slik i flere år nå er det det som er en normal kropp for meg. Jeg husker ikke hvordan det er å leve som en frisk person. Jeg husker ikke hvordan det var å våkne opp med en oppladet kropp hvær dag. For meg nå så er det min aller største drøm. I mine øyner er det helt uvirkelig at det skal kunne gå ann å å våkne helt uthvilt. 

Er det noe jeg gleder meg til så er det til den dagen JEG er frisk! Da blir alle de andre små drømmene mine også oppfylt. Da kan jeg trene, ta meg joggeturer, dusje uten og bli totalt utmattet, rydde mitt egent rom, slippe å våkne av mitt eget hjertebank, lage min egen mat, gå til butikken å kjøpe meg noe godt om jeg får lyst på noe, jeg kan jobbe og tjene egne penger, slippe å våkne med smerter hvør dag, slippe å våkne med en kropp som ikke er noe uthvilt. Og mye mer. Jeg kunne skrevet her i timesvis, men tror dere skjønner poenget. 

Mange drømmer om å få reise til Hollywood osv. Men min aller største drøm er å kunne leve normalt, slik som de fleste som er friske tar forgitt. Tror ikke friske folk egentlig tenker over hvor heldige derer, som kan gjøre stortsett det dere vil. Jeg hadde gjort hva som helst for å få ett normalt liv igjen. Det er alt jeg ønsker meg.  



Dette er min tredje sommer med denne diagnosen. Jeg bare drømmer om hvor mye bedre den ville blitt om jeg hadde vert frisk. Da kunne jeg planlagt mer, og vist hva jeg skulle. Nå kan jeg ikke planlegge noe, alt er opp til kroppen min. Og det er skjeldent kroppen min spiller på samme lag som meg. Men jeg får bare smøre meg med enda mer tålmodighet og håpe at jeg i hvertfall er frisk til neste sommer. Det ville vert helt fantastisk. 

Her er vel det jeg lengter aller mest etter:
* Å kunne trene styrke, jogge og ikke minst spille fotball.

* Å kunne ta meg en dusj tidlig på morgonen uten å bli totalt tappet for den lille energien jeg har.

* Å kunne gå ut og ta bilder så lenge og så mye jeg vil.

* Å kunne planlegge ting, uten å måtte ta hensyn til kroppen min. 

* Å slippe smerter, hvær dag.

*  Å kunne ha en jobb hvor jeg kunne tjent mine egne penger. 

* Slippe å måtte gå skolen om igjen flere år pga sykdom.

* Lære meg å danse!

* Rett og slett bare i det hele tatt å få kunne leve normalt, og gjøre akkuratt det jeg vil. 



//Gjerne les innlegget før dere kommenterer. 


"Nok en tur på sykehuset"


Natt til søndag forgje helg var jeg som dere vet veldig dårlig, og var på sykehuset å fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon. Fikk noen tabletter mot det da, men de har tydeligvis ikke funket på meg. Selv om de funker på 90% av de som bruker de.. Men jeg er jo såklart blandt de ti andre! Så natt til mandag nå våknet jeg igjen på nattten av anorme smerter i magen og kvalme. Det går egentlig ikke ann å beskrive smerten i magen, den var bare heelt forferdelig og ble bare værre for hvert sekund som gikk. Så  jeg fikk time ganske fort hos legevakten.   Der fikk jeg noen nye medisiner mot infeksjonen som skulle funke raskt, og om dem ikke funket måtte jeg bli lagt inn på sykehuset. Når jeg kom hjem og fikk tatt tablettene kastet jeg dem bare opp igjen. Så det tok ikke lange tiden før vi kjørte opp til sykehuset. Der  Fikk jeg saltvann i iintravenøst så ble litt bedre, og magesmerten gidde seg litt etterhvert. Jeg skulle jo få medisinen i intravenøst, men de ble plutselig usikre på om jeg hadde urinveisinfeksjon alikevel på grunn av forskjellig ting. Så da fikk jeg ikke noe medisin, og lå der og ble enda værre igjen. Så ombestemde de seg, og jeg fikk medisinen siden det ble værre. Og medisinen har hjulpet! Så det er nok en kraftig urinveisinfesjon jeg har fått, siden de andre tablettene ikke funket osv.. 
Jeg ble lagt inn på mandag og ble skreven ut i dag. Så det ble to netter på sykehuset, noe som var nok for min del. Haater sykehus, og hater smerte, spessielt magesmerte. Lå der bare å orket sovidt å snakke, som sagt går det nesten ikke ann å beskrive det. Helt forferdelig! Så er glad det er over for denne gang hvertfall. Er jo redd det skal komme tilbake igjen, men håper inderlig det ikke gjør det.. Jeg er totalt utmattet etter mane dårlige netter med liten søvn nå, og mye smerte. Så etter jeg har kommet hjem har jeg omtrendt bare sovet, og gleder meg fremdeles til å kunne legge meg! 

Tenkte bare å oppdatere dere på dette, Siden jeg skrev på face-siden min at jeg var lagt inn, og la ut bilde på instagram. Så noen av dere viste det kanskje fra før av, men nå vet dere hvertfall grunnen til at jeg ble lagt inn! Dette ble ett langt innlegg, men men. Vi får se hvor mye blogging det ble fremoover. Håper bare smerten ikke kommer tilbake og at jeg blir skikkelig utgvilt igjen, Så skal det bli deilig med lang ferie! :)  Vi blogges nok snart! (beklager om det er skrivefeil, oker ikke lese igjennom nå)


// hang opp en Justin Bieber plakat på rommet mitt ♥


"Griseflaks uten flaks.."




Litt random overskrift, kom ikke på noe bedre i farta. Men det stemmer jo, jeg er i hvertfall ikke iblandt de personene som har flaks eller griseflaks. Er heller omvendt med meg! Det er nå to dager siden sist jeg blogget, og nå skal jeg da forklar dere hvorfor det ikke har blitt noe blogging! Natt til i går våknet jeg av at jeg hadde utrolig(ekstremt, forferdelig) vondt i hele kroppen, og i magen. Tenkte det skulle gå over etter litt og prøvde å sove igjen. Men det gikk ikke over, ble heller bare enda værre og jeg ble kvalmere og kvalmere også. Så etter noen timer med magesmerte begynte jeg å kaste opp. Kastet opp flere ganger, og hadde fremdeles vondt i magen. Følte også at jeg måtte på do hele tiden, så vi misstenkte at jeg hadde urinveisinfeksjon. 
Så vi var en tur oppe på sykehuset  i går kveld for å finne ut om det var det jeg hadde, eller om det bare var omgangssyken. Men jeg hadde vist nok den nfeksjonen i kroppen, så fikk i hvertfall noe medisin da - og slapp heldigvis å bli lagt inn på sykehuset. Takk gud for det! 

Så ja. Jeg er ganske sliten etter å ha mistet hele natten med søvn i går, samtidig som jeg har en infeksjon i kroppen itillegg til at jeg da som dere vet har ME. så dette gjør meg ekstra sliten, utmattet og trøtt. Jeg gleder meg allerede nå til å kunne gå å legge meg igjen i kveld. Hater å være så slapp som dette,, å bare ligge på sofaen å ikke gjøre en drit. Samtidig som det er sykt fint vær ute, men det var jo ikke noe bombe da, for det er alltid fint ute når jeg må ligge inne. Blah! Men ja, håper dere skjønner at det ikke kommer til å bli den beste bloggingen fra meg de neste dagene nå, om så ikke denne medisinen plutselig skulle tryllet meg helt bra (som jeg håper). Hehe. Blogges. 



Hva har dere gjort de siste dagene?


"At noen kan være såå frekke!"






// Bilde hentet fra krisssy.blogg.no

Når jeg så dette, tenkte jeg bare "hvaa i all verden er det som feiler folk?!". Det skulle ikke gått an å være så frekk! Jeg vet jeg har skrevet innlegg om dette med tynn og kraftig før, men jeg blir bare så utroolig frustrert når jeg ser ting som dette. Hva er greia med å kommentere slke ting, ingenting vil forandre seg av den grunn. Isåfall så vil det bare bli selvtilitten til den personen det gjelder! Folk kan ikke for hvordan kroppsbygning dem har. Noen får lett fett på kroppen, mens andre ikke. Det er ikke sånn at om man er tynn så må man gjemme seg inn i en burka bare for at andre ikke tåler å se at en person er tynn. Når en kraftig person tørr og komme ut i bikini, og legger ut bilder av det får man så mye ros at. Hvorfor skal ikke de tynne få det? Er det så mye bedre å være kraftig? Nei. En plass går grensen!
Men som jeg har sagt før, jeg har ikke noooe imot kraftige folk, og syns det såklart er bra når de går ut i bikini, like mye som jeg syns det er bra at tynne folk går i bikini.

Dessuten så trenger det ikke å bety at man ikke spiser bare for at man er tynn. Jeg selv er ganske tynn og missfornøyd med kroppen min. Uansett hvor mye jeg spiser legger jeg ikke på meg - selv om jeg ikke engang trener (siden jeg ikke kan..). Så dere som tror at alle som er tynne sulter - tro om igjen! Ooog, man kan vel få trene selv om man er tynn? Vi tynne har vel like mye rett til å ha en sunn, frisk og trent kropp som dere andre.. jaa.. Arh, blir så frustrert. Haha. Men jeg skal stoppe her.. Håper dere forstår at jeg ikke mener å si a tynne folk er penere enn kraftige eller noe, for er ikke det jeg prøver å si. Vil bare få ut litt frustrasjon, og fortelle de som ikke skjønner en driitt hvordan ting egentlig funkerer :) pungtum. 





"Ny mail til bloggen og tusen takk"




I flere år nå så har jeg brukt en av mail-adressene som jeg lagde for flere år siden, som min blogg adresse. "fotball.j@...". Det virker jo ganske useriøst og teit å bruke den som min blogg-mail. Haha. Så nå har jeg endelig laget en egen mail til bloggen! Og i mens vi snakker om mail, vil jeg bare si tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å sende meg mail opp gjennom tiden. Det betyr utrolig mye for meg. Spessielt fra dere som kommer med noe annet enn spørsmål om design. Hehe. Jeg beklager til dere som ikke har fått svar, men er så fort å glemme. Nå som jeg bare skal bruke denne mailen til blogg blir det nok litt lettere å holde styr på hva som er åpnet og ikke. Så jeg skal prøve så godt jeg kan å svare alle!  Den nye mailen er   ingvildaasheim.blogg@hotmail.com.




"En fantastisk dag med noen fantastiske minutter"


Heihei! Nå begynner det å bli en stund siden sist jeg oppdaterte på bloggen, og jeg har egentlig fremdeles bloggpause. Men akuratt nå, i dette sekundet mens jeg skriver dette har jeg det nesten helt fantastisk - faktisk! For en times tid siden var JEG ute og spilte fotball(!). Eller spilte å spilte, men var ute og trikset litt og sparket fotballen i veggen osv. Er bare snakk om ti minutter her, men det er første gang på to-tre år at jeg rører fotballen, og at jeg orker det. For dere som ikke har fått det med dere har fotball alltid betydd ganske mye for meg, siden jeg har drevet med det helt fra jeg var liten av..

I går var jeg også noen timer på skolen, itilegg til at jeg har dusjet og ryddet litt i dag. Og etter det pleier jeg vanligvis ikke å orke mer. Men som noen av dere også har fått med dere har jeg startet på en ny medisin(LDN), og kaaaanskje det er den som har begynt å hjelpe? hvem vet. Er jo litt tidlig å si om det er tabletten, eller om det bare var lysten min til å gjøre det som gjorde at jeg klarte det. Men for meg spiller det ikke noe rolle, de ti minuttene kan jeg leve lenge på! Det som også overasker meg er at jeg fremdeles klarer å sitte oppreist, eneste jeg kjenner på er at jeg er sykt sliten i bena. Det er jo ikke rart, siden det er såå lenge siden dem har fått trent på den måten.. Jeg er spent på hordan formen er i morgen, men gleder meg allerede til neste gang jeg skal ut å trikse litt! :)



Jeg har som sagt fremdeles bloggpause, har ikke særlig mye inspirasjon til å blogge for tiden. Vetikke hvor lenge pausen varer, men kanskje jeg kommer med slike små(store) oppdateringer inni mellom! Hadde bare så lyst å skrive dette innlegget nå mens jeg har denne gode følelsen, istedenfor å skrive det en annen dag mens den kanskje er borte! Blogges ♥


"Del din sykehistorie"





Noe jeg har tenkt på lenge er å dele noen av dere leserers "sykehistorier", siden jeg vet at mange av mine leserer llder av samme sykdom som meg, eller kanskje en annen. Så jeg hadde blitt kjempeglad om noen av dere hadde hatt lyst til å dele litt av deres historie med meg og leserene mine. Siden jeg ønsker å få frem hva ME er, så blir det kanskje lettere for folk å forstå om de hører historier fra flere enn bare meg!
Om du har lyst å dele din historie kan du selv velge om du vil være anonym og kommentere i kommentarfeltet her, eller om du ønsker å sende histoien på mail til meg (fotball.j@hotmail.com). Dere velger også selv hvor mye av deres historie dere vil dele, men helst prøv å forkort den litt slik at den ikke blir altfor lang til å poste i innlegg! Dere velger også selv om dere vil skrive om hvordan dere ble syk, hvordan dere har det, hvordan folk rundt dere tar det osv.- Helt fritt! Hørtes dette spennende/intesangt ut?


"10 random fakta om meg"


- Når jeg leser noe på engelsk somhar "me" i seg, leser jeg det som ME diagnosen.

- Eg snakke egentlig nynorsk/Stordisk, men eg velge å skriva på bokmål fordeom.

- Jeg elsker middag, så jeg har ofte flere middag-måltider daglig!

- Jeg elsker og er avgengig av høy musikk, og brae høytalerer. Vanlige små høytalerer er ikke nok for meg. MÅ ha skikkelige med bass og greier ♥

- Jeg er ganske sjenert når det kommer til å prate med fremmede, men når du først blir kjent med meg er jeg ikke det.



- Før var jeg så fotball-gal at jeg brukte "alle" pengene mie på fotballdrakter og slikt. Jeg hadde også en drøm om å bli "fotball proff".

- Jeg er ett skikkelig matvrak, elsker mat og godis. Og spiser opptil åtte måltider daglig!

- Jeg er utrolig utolmodig, det værste jeg vet er å veente. Spessielt når man sitter å venter på leger osv..

- Jeg er ikke særlig glad i rolig musikk, liker mer "partymusikk" ♥

- Jeg er sykt kresen på mat, så det er ikke særlig mye pålegg jeg liker, noe som er ganske kjedelig.



Noe dere kjenner dere igjen i?


"sykdommen styrer kroppen min, ikke jeg som styrer sykdommen"


"Llurte på hvordan du har vert så lite syk i ferien? du har jo gjort noe nesten hver dag! En vennine av meg går til psykolog for å tenke seg friskere! det hjelper på hun ."

Jeg har egentlig ventet på denne kommentaren i hele ferien, jeg VISTE den kom til å komme! Noen av dere legger dere gankse mye opp i hvilke dager jeg er syk, og nårr jeg er syk. MEen bestemmer over kroppen min, og det er den som sender ut alle symptomene til kroppe min. Men ja, jeg er ofte mindre sliten i ferier enn i skoleuker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor. For dere som ikke har skjønt det så fungerer ikke kroppen min som deres. Kroppen min blir stressa av ingenting, kroppen min blir sliten av ingenting, kroppen min blir trøtt av ingenting. Og kroppen blir totalt utmattet av absolutt ingenting. Går jeg på skolen to timer en dag, kan jeg være sliten og utmattet resten av uken. Jeg blir mer utmattet av skole, enn jeg blir av noe annet! Så om jeg en dag er hos en vennine i to timer, kan ikke utmattelsen samenlignes med utmattelsen jeg får etter å ha vert på skolen i to timer. Skolen stresser også opp kroppen min, uten av jeg vet hvorfor. Så den siste timen før jeg skal avgårde til skolen er kroppen min så stressa at dere aner ikke. Og det gjør meg ekstra sliten!
Jeg har også som sagt bare ett fag jeg fokusrerer på nå frem til sommeren, og det faget er på tirsdager og torsdager. Derfor er det de dagene jeg prøver å komme meg på skolen. Så uansett om jeg er i form på en mandag, onsdag eller fredag drar ikke jeg på skolen. Da jobber jeg heller med lekser hjemme! Pluss at jeg også som sagt skal fokusere på det sosiale.



Om du tror jeg har en sykdom som jeg bare kan tenke bort, må du tro om igjen. Kanskje det går at jeg tenker bort ltt smerter, men det går faktisk ikke an å tenke bort utmattelse! Slike kommentarer som dette sårer meg mer enn dere tror. Jeg er fult klar over at det er vanskelig for dere å forstå at jeg ikke klarer mer skole enn jeg klarer. Men dere skulle bare vist hvor LYST jeg har. Denne sykdommen er ikke noe jeg har valgt, den bare kom servert i hendene mine uten at jeg ville det.
Det er ingenting jeg vil mer enn å bli frisk. Hadde jeg fått velge mellom å få tretti millioner kroner, eller å få bli frisk, hadde jeg valgt å bli frisk.  For slik livet mitt er nå, med denne sykdommen er ikke noe lett. Selv om noen av dere tror det,,Håper dere forstår litt mer av greia nå. Er ikke lett å forklare dere, siden hele denne sykdommen er så innviklet..



Også vil jeg avlsutte med å si at jeg ikke alltid skriver på bloggen nårr jeg er dårlig og ikke. Sånn som denne uken burde jeg kanskje gjort det slik at dere ikke skal missforstå noe. Men jeg har valgt å fokusere på det positive, og heller dele det med dere enn å dele med dere at jeg har smerter. For det har jeg stortsett hver dag, så det kan jeg heller dele med dere de dagene smerten er så høy at jeg ikke kommer meg utav sengen. ... Pungtum        -Vennligst les innlegget før du kommenterer.


"Slik skal kroppen din se ut"


Noe det er ganske mye fokus på i bloggverden nå er kropp. Og igjen der, så er det noe som irriterer meg sykt mye! Om en blogger som er slank legger ut bilder hvor deler av kroppen er syndelig, får den mye kritikk og blir bedt om å slutte med slik pågrunn av at det liksom kan påvirke folk til å "sulte". Men om en overvektiv person legger ut bilder hvor deler av kroppen er syndelig, får den ros. Det vil si at folk mener at slanke personer ikke skal få kunne være stolt av sin egen kropp og få kunne vise den frem. Det er vist bare de overvektige som skal ha lov til det.

Noe jeg også har sett blir sagt i kommentarfeltet til slanke folk er at folk faktisk ber dem om å spise mer. For det første, så vet ikke du som leser hvor mye bloggeren spiser. Og for det andre er det ikke alle som legger så lett på seg! Jeg er selv blandt dem som har vanskelig for å legge på seg, noe som ødelegger mye av selvtititten min. For meg kan det ta ett år før jeg klarer å legge på meg ett kg, mens for andre kan det ta en uke. Så jeg blir ganske frustrert på de som slenger ditt til slanke folk!  Jeg skriver ikke dette for at jeg selv har fått slike kommentarer, for det har jeg heldigvis ikke. Men dette er bare noe jeg syns er så teit av folk, at jeg velger å skrive innlegg om det. For det er tydeligvis mange som tror at om en person er tynn, så spiser den ikke.. (?!?)



Hva syns dere om dette?         Gjerne lik innlegget.


"Bare syk i ukedager.. NEI"


"Oi, første lørdagen du har vert syk på lenge! Ble sjokket over at du ikke var på sentere som du nesten alltid er på lørdager! Føler du alltid er frisk på lørdager og syk i ukene.. "

- Når jeg leste denne kommentarn ble jeg faktisk sykelig frustrert, derfor tenkte jeg å svare på den i egent innlegg!  For det første så har du helt feil med at "dette er første lørdagen på lenge...".. Forgje helg var jeg f.eks syk, helger før der har jeg vert syk, og jeg er faktisk syk hver dag. Jeg har smerter/symptomer omtrendt HVER DAG, jaaa - i helgene også! Jeg vetikke om det bare er jeg som overrreagerer på denne kommentaren, eller om du faktisk tror at ME er en chill/fake sykdom? Hvis du tror det må du isåfall tro om igjen. ME er en helt forferdelig sykdom, som har ødelagt flere år av livet mitt, og kommer fremdeles til å ødelegge flere. Og om du tror jeg syns jeg er heldig som "slipper" skole, må du også tro om igjen. De dagene jeg skal på skolen gleder jeg meg som en liten unge. Jeg syns det er så utrolig morro å få være på skolen og treffe vennene mine. For i fjor (10 klasse) var jeg aldri i form nok til å komme meg på skolen, samtidig som jeg var syk nesten hver helg+uke. å da var det ikke ofte jeg fikk truffet vennene mine...
Poenget mitt er i hvertfall at jeg ikke bare er syk i ukedager, men det er jo flere ukedager en helgedager, så ja det kan jo hende. Jeg vet ikke om du leser alle innleggene mine, men etter skolestart i år har jeg faktisk fått vert mye mer på skolen enn jeg klarte i fjor, som vil si at jeg faktisk ikke er noe mer syk i ukedager enn helger, siden jeg klarer en til to dager på skolen i uken nå for tiden!
Beklager om jeg virker veldig sinna, men det er en grunn for det. Hehe. Jeg vet nemelig om fleeere personer som sier de skulle ønske at de hadde denne diagnosen(!?!), derfor VET jeg at dem ikke vet hva den går ur på.. Derfor prøver jeg å vise dere hvordan min hverdag, med denne diagnosen er. Og den hverdagen er ikke særlig spennende! Diagnosen sitter i kroppen min HVER DAG, symptomene kjenner jeg også på hver dag, og det er desverre ikke jeg som bestemmer når jeg skal være sengeliggende eller ikke...




Er det noe om ME dere vil jeg skal skrive om her på bloggen? eller noe dere lurer på?


"Ny start, nytt år, nye muligheter"


Det er jo ikke noe tvil om at de to siste årene mine har vert helt annerledes enn hva jeg noen gang kunne tenkt dem skulle bli. Når jeg ble syk så jeg aldri for meg at det skulle gå så mye utover livet mitt. Eller at jeg skulle være syk såå lenge, fremdeles kommer det til å bli flere år.. Livet mitt er jo faktisk ikke i nærheten av å være som det var før. Det som er den egentlige meg, er jo en rastløs jente full av energi. Men det er overhode ikke slik jeg er nå! Nå er jeg helt motsatt av hvordan jeg var før. Så lite jeg gjør på en uke nå, gjorde jeg på en dag før. Og da ble jeg engang ikke sliten av det. Nå blir jeg utmattet bare av å snakke med andre folk. Jeg kan ikke gå utenfor døren uten at jeg blir sliten og må legge meg ned når jeg kommer hjem. Jeg vet lenger ikke hvordan jeg er neste morgen når jeg våkner. Kanskje er jeg så dårlig at jeg blir liggende i sengen, eller er jeg i så bra form at jeg faktisk klarer å dusje og stelle meg. Det vet jeg aldri.



Noe av det som irriterer meg mest er faktisk at ingen andre enn oss som lider av denne sykdommen vet hvordan den er og hva den er. Forteller man en person at "jeg har ME", står de der mest sansyneligvis bare som ett spørsmålstegn. "Hva er ME". Nei det er det desverre ingen som vet! Vanlige folk nå til dags lager synn-på-meg-selv-statuser bare de får en forkjølse. Så jeg skulle virkelig ønske alle kunne fått prøve en uke eller to med dennd diagnosen (eller at diagnosen ikke fantes såklart)!
Noe jeg også syns er utrolig kjedelig-trist, er at jeg føler meg så svak. Alle musklene mine er borte. Jeg elsket å trene, og trente egentlig veldig mye før. Gikk som sagt på fotball i ca syv år,, så jeg hadde jo litt muskler i bena da. Men ikke nå lenger.. Nå er alt helt borte.



Dette året startet jeg jo på vidergående (helse og sosial), men ingenting har gått som jeg tenkte. I hodet mitt var planen å fullføre alle fag på ett år, og at jeg skulle komme meg på skolen minst to-tre dager i uken. Men slik har det ikke blitt og kommer nok heller ikke til å bli slik. Neste år (2013) kommer jeg til å dele fagene opp, og måtte ta dem på flere år. Så det neste halvåret tar jeg to fag, og skal prøve å klare å fullføre dem. Så blir det noen nye fag etter sommeren, i en ny klasse - desverre. Noe jeg syns er utrolig, utrolig trist. Dette er egentlig det jeg fryktet mest skulle skje, og nå er det skjedd.. Men det er nok min eneste mulighet til å klare å få fullført skolen.



Men som man alltid sier. Nytt år, nye muligheter. Det kan jo skje mirakeler, det kan jo hende jeg blir frisk dette året. Det har jeg jo ingen anelse om! Men jeg vet jo det at det neste året(årene) kommer til å bli minst like tøft som dette.


" 10 fakta om meg, som dere kanskje ikke visste.."


1. Jeg HATER å ha lange negler, å jeg syns det er utrolig kjedelig å klippe dem.

2. Jeg hadde pannelugg fra jeg var liten av til jeg slutten av 7.klasse.

3. Jeg er UTROLIG kresen når det kommer til mat. Men er samtidig en skikkelig matmons, elsker mat.

4. Jeg gikk på fotball fra første klasse til jeg ble syk i niende.

5. Jeg liker ikke rolig musikk, liker mer "party musikk" eller hva jeg skal kalle det. (hør her♥)

6. Når jeg kjeder meg sitter jeg å går inn å ut av face heele tiden.

7. Jeg er så dårlig i engelsk at jeg nesten kan si "jeg kan ikke engelsk" -kan jo liiiiittt.

8. Jeg hater min egen kropp, fordi den ikke vil legge på seg uansett hvor mye jeg spiser,,

9. Jeg har aldri vært særlig glad i å pynte-pynte meg så har bare en-to kjoler. (men har en del skjørt da,)





Noe dere ikke viste fra før av? Noe du kjenner deg igjen i?


"the last bad days.."


Heihei! Nå har det gått ti dager siden sist jeg blogget. Så jeg tenkte å bare komme med en liten oppdatering, siden det har skjedd litt forskjellig siden sist. Jeg tenker at jeg har en slags bloggpause helt til desember. Men jeg kommer til å komme med små oppdateringer noen ganger inni mellom tenker jeg!   Jeg har jo som vanlig ikke gjort så mye spennende, bortsett fra at jeg klarte å komme meg på skolen 2 timer forgje uke, og en tur på shopping også. Det var jo salg på bikbok, så ble en del fine klær med meg hjem. Wii. Tenker å kanskje vise dere innkjøpet i helgen! :)



Jeg får vel også fortelle de dårlige "nyhetene".. I helgen, natten til søndag ble jeg plutsleig ganske, gaske, ganske så dårlig. Jeg var kvalm, og hadde enormt vondt i magen. Å da mener jeg virkelig vondt. Jeg har ALDRI hatt så vondt før i hele mitt liv. Så vi for rett til legevakten på morgonen. Å da ble jeg lagt inn på sykehuset, Men som vanlig fant dem ikke ut hva som var galt, bare at jeg hadde en infeksjon i kroppen., Så jeg ble liggende der over natten, og fikk masse kvalmestillende inn i sånn ledning i armen. Jeg sov ikke ett sekund på natten, fordi jeg også fikk saltvann eller sånn i armen, så jeg måtte på do hele tiden. Slitende. Neste morgen måtte jeg faste, jeg fkk altså ikke spise. Fordi jeg skulle ta ultralyd av magen. Så da ble jeg dårligere igjen, jeg klarer ikke å gå flere dager uten mat. Da bli kroppen min helt tom, siden jeg ikke har så mye å gå på.... Men etter å ha vert på ultralyden fikk jeg mat, og ble heldigvis litt bedre igjen! Fikk også lov til å dra hjem i fra sykehuset igjen. Så det ordnet seg heldigvis til slutt. Var hos legen for å ta blodprøve i dag, å der viste det at infeksjonen var gått ut av kroppen igjen, så da har nok alt ordnet seg igjen...Noe jeg er utrolig glad for, håper bare det ikke kommer tilbake!



Magesmerten er over nå, men som dere vet har jeg fremdeles ME, og etter å ha vert igjenom ting som dette blir jeg ekstremt sliten. Siden det er veldig stressende osv. Jeg har heller ikke fått tatt noen bilder siden sist, og det var jo egentlig det som var planen. Men slik som jeg er nå, bruker jeg heller tiden på å se film enn å stresse med blogg og bilder. Men kommer nok som sagt til å oppdatere noen innlegg inni mellom. Er litt vanskelig å være heelt uten bloggen, hehe!   Hva har dere gjort på i det siste Har du noen filmtips?

PS: Om du følger face siden min her får du med deg oppdateringene mine!


"Når jeg blir frisk, skal jeg" #2


- Lære meg å danse, spessielt til Justin bieber sine låter!

- Ha styrke trening minst en gang i uken, å trene kropppen min opp igjen.

- Spille fotball igjen, og få ny trikserekord.

- Jeg SKAL på justin bieber konsert! ♥ 



- Være ute i flere timer å ta masse bilder, når jeg vil.

- Stelle meg å kle meg skikkelig hver dag. Kanskje ikke på søndager da..

- Være utenfor døren hveer daag.

- Dusje når jeg har lyst/trenger det. Uten å bli sliten ♥



- Jeg skal skrive en bok om ME. (har i hvertfall lyst,,)

- Reise til tusenfryd å ta allee karusellene som er der.♥

- og ikke minst, så skal jeg på skolen hver dag. Om jeg fremdeles går på skole da..



// Det er nok mye mer enn dette jeg drømmer om å få gjøre når jeg blir frisk. Men er ikke plass til å skrive ned alt her! Det jeg savner aller mest nå for tiden er bare å få kunne gjøre de vanlige små hverdagslige tingene som å kunne dusje uten å bli sliten. Kunne trene. Være på skolen osv.. Jeg har dager hvor motivasjonen er helt nede, å ta tenker jeg bare på at en dag kommer jeg til å kunne gjøre ALT dette igjen, å da føler jeg motivasjonen kommer litt frem igjen. For det er ingenting jeg har mer lyst til enn å bli FRISK!


"sånt sier man bare om man er dum i hodet"


I det siste har jeg bare hørt om flere og fere som sier en av de dummeste setningene man faktisk kan si. "Jeg skulle ønske jeg hadde ME slik at jeg kunne vært hjemme fra skolen å chillet hver dag!!". Når jeg hører om folk som sier så dumme ting som det der, blir jeg faktisk sykelig frustrert. Jeg snakker med flere personer som har ME diagnosen, de har hørt om venner og ukjenete som har sagt akuratt dette. Da begynner jeg faktisk å lure på om de ikke er helt gode i hodet sitt. Ønsker dem virkelig å ha en sykdom som ødelegger for deg? En sykdom som gir deg mye smerte, gjør at du går glipp av mange morsomme ting, gjør at du ikke kan leve som du selv ønsker, du kan ikke stappe i deg snop som vanlige andre folk, du kan ikke trene. Dett er bare NOEN av tingene som følger med diagnosen du akuratt sa du ønsket deg! For min del kunne alle fått prøvd å ha denne diagnosen i minst to uker hver. Kanskje vi med ME hadde fått litt mer respekkt og forståelse da! For det er nemelig ikke slik at vi er hjemme å "chiller", når vi er hjemme fra skolen.  Jeg vet ikke med deg, men når du har influensa og må være hjemme fra skolen. Chiller du og har det fint da? Nei jeg tror nok ikke det. Akuratt slik er det med oss når vi er på det dårligeste. I hvertfall jeg. Når du har influensa blir du kanskje sliten av å gå opp trappen. Ja det blir jeg uten å ta influensa.



Må egentlig le litt når jeg leser teksten ovenfor fordi jeg fremstår som en veldig sinna person, men det er det en grunn til. Man har lite respekt for en sykdom om man står og ønsker seg den uten å egentlig vite hva den dreier seg om. Og faktisk så er det slik at når man har denne sykdommen "chiller" man aldri. Kroppen din er stressa HELE tiden,. Hjertebanken kommer bare du reiser deg opp, og du kjenner kroppen din stresser hele tiden. Så, der dreit du deg selv på leggen litt.!  Må også bare si at dette innlegget ikke er skrevet til en spessiel person, selv om det virker slik. Jeg har hørt om mangen som har sagt det, ellee ikke mangen jeg kjenner men mangen fremede. Å det er bare så sykt frustrerende å høre når jeg vet hvor forferdelig det er å leve med denne ukjente sykdommen.
Men det er jo også mangen som er forståelsesfulle, eller som prøver å forstå. Takk til dere! ♥


"Når hodet og kroppen er fiender"


Det største problemet med MEen er at hodet og kroppen ikke vil samarbeide. Kroppen vil være syk mens hodet ikke vil det. Kroppen kjemper i mot deg, og sender ut en hel rekke symptomer. For sykdommen sitter ikke i hodet, men i kroppen. Det som gjør at man får symptomer som hjertebank, smerter i kroppen og tempratursvingninger er imunforsvaret. Det jobber på fult hele tiden, derfor blir kroppen så fort utmattet. Og når man ligger med en utmattet kropp som er full av smerter er det ikke alltid like lett å kunne gjøre alt hva det hodet vil. Det du egentlig har lyst til er å være frisk og kunne gjøre alle normale ting. som å ta deg en joggetur, være på senteret uten å bli sliten, kunne planlegge de neste dagene uten å bekymre seg for at kroppen ødelegger for deg igjen, gå på skolen hver dag, ta bussen sammen med de andre, kunne gjøre flere aktiviteter daglig enn bare en, dusje uten å bli utmattet osv. Det er en lang liste. Ingen av desse tingene kan jeg gjøre uten å bli sliten. Går jeg ut en tur å tar bilder vet jeg at når jeg kommer inn igjen er jeg utmattet, og får symptomer.

For meg er det helt uvirkelig at det faktisk går an å være frisk å kunne gjøre alle desse tingene, pluss enda mer, uten å bli sliten (!?!). Jeg husker faktisk ikke hvordan det er å være frisk. Angrer på at jeg ikke nøt den tiden hvor jeg var frisk mer, skjønner ikke hvorfor jeg ikke tok meg ett par joggeturer i uken, for det er akuratt det jeg ligger å drømmer om å få kunne gjøre nå. Jeg har SÅ lyst. Men det er nok en god stund til jeg KAN. Men man forbreder seg jo selvfølgelig ikke på at man en dag kan bli syk. For det vet man jo aldri om skjer.



Nå har jeg snart vert ME syk i to år. To lange år kan man si. Jeg hadde aldri trodd at det faktisk gikk an å bli sliten av å gjøre ingenting. Det er derfor jeg skjønner, og vet at for friske folk er det ekstra vanskelig å skjønne seg på denne sykdommen. Jeg skjønner meg jo ikke på den selv en gang. "Hvorfor er jeg egentlig sliten nå?", er en tanke som ofte sitter i hodet mitt.. Noen dager våkner jeg sliten, men jeg aner ikke hvorfor. Eller, jeg vet jo at det er imunforsvaret mitt som driver og stresser da, men jeg vet jo ikke hvorfor det er som det er med imunforsvaret og alle de greiene der.
Er veldig vanskelig å forklare sykdommen med ord, derfor har jeg egentlig veldig lyst til å lage en dokumentar om ME, slik at folk kan få se med egne øyner hvordan det egentlig er. Får bare håpe noen andre tar seg av det å lage en dokumentar, som de kunne vist på tv2. Hehe.



For øyeblikket føler jeg at jeg er midt oppi en dårlig periode. Jeg har smerter omtrendt hver dag, og det er ekstremt lite som skal til for at jeg blir sliten. Noe jeg ikke liker i det hele tatt. Føler det har blitt en del innlegg om sykdommen nå i det siste, det er vel egentlig mest på grunn av at jeg er oppi dene dårlige perioden. Har så lyst til å komme meg utav den. Men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det! Jeg vet jo at det godt kan hende jeg har en bedre dag i morgen enn hva jeg har i dag. Men så kan det også hende det ligger mangen flere dårlige dager rett rundt svingen her. Jeg aner altså ingenting! Men jeg håper jo hver dag på bedre dager enn dette! Om det er noe dere lurer på ang ME må dere bare spørre, for jeg har såå lyst til å forklare dere som ikke forstår , om det er noen som ikke forstår.. :)

setter pris på om du leser innlegget før du kommenterer....


"Det er faktisk å skryte av seg selv og si at man er så tynn.."


"Det er faktisk å skryte av seg selv og si at man er så tynn og det er vanskellig å legge på seg osv. "
Denne kommentaren fikk jeg her en dag. Den ble kommentert i ett "svar på ukas spørsmål" innlegg hvor jeg hadde fått en kommentar på at jeg var tynn, og om hvordan jeg ble så tynn osv. Du kan lese innlegget med det spørsmålet her! Men herregud. Jeg ble bare så sykt frustrert da jeg så dene kommentaren, at jeg bare måtte lage ett innlegg om dette. Når jeg sier at jeg har vanskelig for å legge på meg, skryter jeg IKKE. Det at kroppen min ikke vil legge på seg er faktisk ett STORT problem for meg i min hverdag.
Jeg har dårlig selvtilit, og jeg liker ikke min egen kropp i det hele tatt!. Nei jeg liker ikke å være så tynn som jeg er. Så jeg skjønner virkelig ikke hvordan du kan kalle det å skryte?.. Jeg har alltid vert blandt de tynne, og jeg er det fremdeles. Noen dager spiser jeg som en hest, men fortsatt så legger jeg ikke på meg.. Men det er jo heller ikke til stor hjelp at jeg er mye sengeliggende og at jeg ikke kan trene. Da forsvinner jo mye av musklene, å da blir jeg jo bare tynnere. Så nei. Jeg skryter ikke av at jeg er tynn. Jeg prøver heller å skjule det! Jeg lager ikke dette innlegget for at dere skal kommentere "neida, du er ikke tynn", for det er jeg. Men for å forklare denne personen at det faktisk ikke er å skryte, fordeom man er tynn og har vanskelig for å legge på seg. Noen personer er bare sånn, å det må andre akseptere! :)



"10 rare faktia om meg, som dere kanskje ikke viste.."


1, Jeg har en tidsplan for nårr jeg skal blogge i ukedagene. Ett innlegg i tre-fire tiden, og ett i seks-syv tiden. Det går ikke å blogge etter klokken åtte i ukedagene, og ikke før klokken tre. Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik i hodet mitt, men det er vel bare en vane. Isåfall en rar vane spør du meg. Haha.

2. 90% av bildene jeg har av meg selv er grimas bilder. Liker ikke å bli tatt bilder av.

3. Jeg har sykt heis-skrekk, og ferje-skrekk.

4. Jeg MÅ alltid ha en hårstikk rundt venstre arm. Den er bare av når jeg skal sove og dusje, ellers så er den alltid på. Og om den plutselig er på høgre armen isteden for venstre, så merker jeg det med en gang. Det er ubehagelig. Haha.

5. Jeg liker ikke vann. alle sier "det smaker jo ingenting", men JO, det gjør det - det smaker ekkelt!



6. Når det er noe jeg skal rekke, som f.eks ett tv-program, en bursdag ellernoe lignene så sitter jeg å ser på klokken heele tiden. Uansett om det er en time til det starter.

7. Jeg hater å få vann på øynene. -Er derfor ikke fan av å dukke under vann.

8. Jeg elsker middag. Derfor spiser jeg ofte middags-retter til frokost, lunsj, middag og kvelds. De dagene jeg er hjemme, har jeg ofte endten pizza. pomesfrits, fiskepinner eller pølse i brød til frokost. Her snakker vi sunne ukedager altså, haha.

9. Jeg har syykt tannlege skrekk, dere aaner ikke! Samme med lege/sykehus. Blir dårlig hver gang jeg er på ett legekontol, eller spessielt på sykehus. Så på en måte blir jeg bare dårligere av å bli innlagt på sykehus..

10. Jeg bølger håret mitt hver dag fordi jeg vil ha tykkere hår.



Noe du kjenner deg igjen i? Noe du ikke viste fra før?


"Medisiner for ME diagnosen.."


. finnes ikke. Fikk ett spørsmål her om dagen om jeg ikke kunne skrive ett innlegg om de medisinene jeg har snakket om, siden jeg sa jeg skulle det. Men så tenker jeg heller at dere som er intresert i "detaljer" osv på dem, kan kontakte meg på mail isteden (fotball.j@hotmail.com). Jeg har som sagt prøvd en hel rekke behandlinger/tabletter, men jeg føler ikke noen ting har funket. Kroppen min er sliten hele tiden, øynene mine vil sove hele tiden, kroppen gjør vondt stortsett hver dag-hele tiden, jeg går litt tom for motivasjon, og dagene er omtrendt like hver dag.. TENK OM det hadde funtes en medisin.. I går var det vel ett år siden legene kom ut med de "gode" nyhetene om at de hadde løst ME-gåten, med den kreft medisinen. (kan lese mer om det her),. Om jeg ikke tar helt feil har det ikke kommet noe mer nytt ang den medisinen. Noe som selvfølgelig er utrolig kjedelig. Tenk om den kunne gjort meg frisk?. .Man vet jo aldri.

Problemet er jo at nesten ingen leger vet hva ME egentlig går ut på. Ingen vet hvor forferdelig dene diagnosen faktisk er. Det er bare flere og flere som får diagnosen nå for tiden føler jeg, å det er jo ikke bra! Mangen leger tror jo at sykdommen sitter i hodet på oss med ME (!?!). Hvorfor i all verden skulle jeg sitte her i to år å tenke meg til å være syk. Det går jo faktisk ikke. Blir veldig irritert, av at noen faktisk tror det sitter i hodet, og ikke i kroppen! Så, til slutt vil jeg bare annbefale alle å ta en titt innom dene bloggen, og dette innlegget. ;)


...


"Tenk om.."


Tenk om jeg kunne hatt like mye energi som alle andre. Tenk om jeg kunne klart å gjøre like mye som alle andre. Tenk om jeg hadde kunnet dusjet uten å bli sliten. Tenk om jeg kunne gått opp trappene uten å bli anpusten og sliten. Tenk om jeg kunne spilt fotball. Tenk om jeg kunne fått vert med i gym timene. Tenk om jeg kunne slippet all den vonde smerten, og alle de vonde symptomene.Tenk om jeg hadde orket å komme meg på skolen hele dager, fem dager i uken. Tenk om jeg hadde slippet å ta drosje til skolen fordi jeg ikke orker buss. Tenk om jeg kunne trent, og tatt meg joggeturer. Tenk om jeg hadde orket å gjøre det jeg ville, hver dag. Tenk om legene kunne vist mer om sykdommen. ME. Tenk om det hadde funtes en medisin mot den. Eller, tenk om ME ikke hadde funtes.. Tenk det!



Formen er veldig dårlig i dag. Har smerter i hele kroppen. Kjennes nesten ut som om jeg har tusenvis av blåmerker over alt. Samtidig som jeg har vondt i magen. Er dau trøtt, sliten og selvfølgelig lei av dager som dette.. Skulle sååå gjerne ønske at det ikke fantes slike idiotiske sykdommer som ME. De ødelegger så mye, og er bare så sykt unødvendige.. Jeg vet jo heller ikke hva som er grunnen for at jeg er som jeg er. i dag.  Er det bare at jeg er veldig sliten etter skolen. Har jeg spist for mye usunt. Har jeg vert for mye i aktivitet. Har jeg fått for lite søvn. Er det den nye medisinen min.Er det været.  Eller, er det bare en vanlig "ME dag".. Never know! Tenker å legge meg til å se en film nå, så blogges vi nok igjen i morgen. Tips til en bra og morsom film?


"Blogging i søvne.."


Heihei, Nå ligger jeg her halvdød i sengen, etter å ha vert en HEL dag på skolen, for første gang på over ett år. Er utrolig glad for at jeg klarte hele dagen, selv om det ikke virket som jeg skulle klare det der jeg satt i en kinosal med masse folk klokken åtte på morgonen. Uff, de første og de siste timene var verst. Men jeg klarte det! Nå må jeg jo selvfølgelig betale for det. Tror nok jeg må ta meg en hvil straks. Har null energi igjen, og er utrolig trøtt. Sov sikkert ikke i mer enn maks tre timer i natt, så det er jo ikke rart at jeg er trøtt. Hehe!  Klassen min skal ha en "aktivitetsdag" i morgen, så jeg er litt i tvil på om jeg skal presse meg avgårde da for å sitte å see på at de andre koser seg med morsome aktiviteter. Tror heller jeg blir hjemme og lader meg opp til onsdag. Er ikke helt sikker enda!

Må bare si tusen takk til alle dere som kommer innom bloggen min, og som legger i fra dere koselige kommentarer! (♥). Setter utrolig stor pris på det. Bloggen min er som sagt til veldig stor hjelp for meg nå om dagen, mens ting ikke er helt som jeg skulle ønske. Såå jeg skal prøve så godt jeg kan å få oppdatert dere litt hver dag! Men nå, sovner jeg. Vi blogges! Flere som startet på skolen i dag?



"Skal du begynne på skolen nå?"


"skal du beggynne og gå på skolen igjenn nå som det blir nytt skoleår?"

Jaa det skal jeg! Noe jeg gru-grelder meg veeldig til. Det kommer jo til å bli veldig spennende, å veldig skummelt. I og med at jeg ikke har klart å komme meg skikkelig på skolen på over ett år. Til dere som ikke har fått med dere hvorfor, så er det på grunn av ME diagnosen min. De dagene jeg kom meg på skolen var jeg bare der i maks tre timer og var helt utmatta etter det. Men nå som formen min er blitt mye bedre, har jeg ett stoort ønske om å klare hele skoledager. Minst tre dager i uken. Det er målet mitt for starten av dette skole året.

Det kommer nok til å bli veldig tøft i starten. Siden jeg vet, og er innstilt på at jeg kanskej ikke kommer til å klare like mye som jeg har lyst til. Jeg har jo egentlig lyst til å ta bussen sammen med alle de andre, men jeg må ha egen drosje slik at jeg kan komme meg hjem tidligere om dagene om jeg måtte trenge det osv. Jeg vil jo også veldig gjerne være på skolen like mangen dager som alle andre. Men det kommer jeg nok heller ikke til å kunne klare helt i starten, da må jeg først nøye meg med tre dager i uken. Om jeg sprenger kroppen min helt, kan jeg få ett tilakefall, å det er det siiste jeg ønsker nå!



Og som dere sikkert skjønner da kommer det nok ikke til å bli like mye blogging fra meg som jeg har pleid.. Jeg tror også at det kan bli en del flere hverdags innlegg, en foto innlegg siden jeg ikke har tid til å løpe rundt å ta nye bilder til dere hver dag når jeg ikke er hjemme før i tre tiden. Men selvfølgelig, så blir det ikke slutt på foto innleggene heller. Vi har jo helgene, å de få dagene jeg måå ta meg fri i uken. Så, jeg skal nok få oppdatert dere fordeom! :)


(skal forresten starte på Helse og sosial til dere som lurer, )

Når starter dere på skolen igjen? Hvilken linje skal du gå? (om du ikke går ungdomskole, eller barenskole da)


"bad feeling"


For øyeblikket er egentlig formen veldig dårlig. Jeg er svimmel, har tempraturs svingninger, smerter i kroppen,  lite energi, trøtt og utmattet. Jeg føler nesten at alt er tilbakestilt til så dårlig som jeg var i starten av da jeg fikk MEen. Men heldigvis har det sine grunner for at jeg er så dårlig som jeg er nå. For ett par timer siden var jeg hos en muskelterapaut, hun drev og "løste opp" musklene mine osv (ellernoe sånt..). Er veldig vanskelig å forklare dere hva hun gjorde, når jeg ikke skjønte det helt selv! Hun advarte meg i hvertfall mot at jeg kanskje komtil å være litt dårligere de neste fire dagene, og at jeg bare måtte ta det med ro.. Så det blir nok morro, nei, det blir ikke det. Men, kanskje kroppen min er enda bedre igjen etter det? Vet aldri.   Huff, nå kjenner jeg jeg snart ikke orker å sitte mer oppreeist, såå trøtt og sliten. Vi blogges i morgen, kanskje!  Noen som har tips til en side hvor jeg kan se film eller noe?


// random bilde..


Tynn eller feit, det spiller ingen rolle..


I det siste har det vert veldig, veldig mye snakk om vekt og utsende her i bloggverden. Så jeg tenkte egentlig bare å skrive ett slikt innlegg jeg også, siden det er veldig mye i akuratt den kategorien som irriterer meg. Og jeg gjør det altså ikke for å "herme" etter de andre bloggerne. Dette her er mine egne meninger!

Det er jo ikke akuratt en stor hemelighet at de fleste ungdomene nå til dags, sliter med selvtilitt eller har ett dårlig forhold til sin egen kropp. Det er ikke alle som har det, men mangen. Noen syns de er for feite, andre syns de er for tynne. Og det som irriterer meg er at folk tror det er heelt i orden å si til en tynn person, at den er "jævelig tynn" (eller noe lignende), men å si til en feit person, at den er feit, nei det er jo ikke lov! Noen drar den jo tilogmed så langt at man kanskje spør "har du spiseforstyrelser eller?", tenk hvor kjedelig det er for den personen om den faktisk ikke har det. Det er akuratt det samme som å spørre en feit person om den er gravid, også er den ikke det. . Så man kan likegodt la være av å kommentere andres utsende/kropp, i hvertfall om det er noe negativt! Jeg har jo selv fått høre mangen ganger hvor tynn jeg er. "Ingvild, du er så sykt tynn!" - oja, det viste jeg ikke, takk for at du sa ifra...

Har også vært innom mangen blogger som skriver ting som "Det er stygt å være tynn." osv. Om en person er for tynn, kan den mest sansynelig ikke noe for det. Samme med en person som er overvektig, det er ikke allitd man kan for hvordan kroppen dems ser ut. Kanskje noen trives som veldig tynne, eller veldig feite? Da må andre akseptere det! Uansett, poenget mitt er at det ikke er vits å kommentere andres utsende, uansett hvordan kropp dem har.Tynn, feit, eller midtimellom!


"Hva eer ME egentlig?"


Det spørsmålet der blir ofte stilt. Så igjen, skal jeg prøve å lage en forklaring på hva ME er. Er jo egentlig litt vanskelig å forklare, tror ikke noen klarer å sette seg inn i hvordan det faktisk er å ha det, når man ikke har det selv! Men ja. Først og fremst så er ME en kronisk utmattelsesyndrom. Det vil si at man føler seg utmattet stortsett hele tiden. Og som sagt er det forskjellig fra person til person hvordan ME`en er på dem. Noen har en svak variant, mens andre kanskje er sengeliggende i opptil flere år. Men de mest vanlige symptomene som hører til ME er nok hodeverk, smerter i kroppen, svimmelhet, dårlig matlyst, tåler lite lys og lyd, unormalt mye trøtt og at man føler seg utmattet hele tiden. Det er nok flere symptomer en desse, men det var dem jeg kom på i farta.

Jeg har jo ikke hatt alle de symptome selv, heldigvis. I starten hadde jeg mangen flere symptomer enn hva jeg har nå. Husker jeg hadde veldig ofte vondt i hodet, vondt i kroppen, hadde veldig dårlig matlyst, og ble fort svimmer... Heldigvis  har jeg vert blandt de heldige som tåler lyd og lys. Det er jeg så utrolig glad for. Jeg kunne ikke levd uten musikken, føler egenlig den har hjulpet meg mye. På en måte!



Som jeg sa ovenfor er det veldig forskjellig fra person til person hvordan MEen er på hver enkelt. Så jeg skal prøve å heller fokusere mer på hvordan den er på meeg! Jeg har altså vert syk med ME i rundt ett og ett halvt år nå. Noe jeg syns er lenge nok. Jeg har hatt mangen oppturer, men enda flere nedturer. En periode føler man seg bra, og tror alt skal gå mot rett vei. Men så sklir alt plutselig motsat vei, og man får en dårlig periode. Den perioden ødelegger så utrolig mye. Da må man på en måte bygge seg helt opp igjen..

..tsptrga. Er så vansklig å forklare hva ME er. Det er så myee, og det er så unødvendig! Jeg har symptomer hver dag. De symptomene er alt i fra feber, tempratursvingninger, smerter i hele kroppen - føles noen ganger ut som om jeg har enorme blåmerker over hele kroppen, jeg er ofte trøtt flere timer før det egentlig er leggetid, noen ganger blir jeg totalt utmattet av å ta meg en dusj på fem minutter, på de dårligste dagene er det ett stort ork å komme seg ned trappen, føler jeg myser mer enn andre på vanlige lyse dager noen ganger, noen ganger er matlysten totalt borte, og jeg føler meg stortsett utmattet. I min verden, er det alt det der og enda mer, som er ME.



Vetikke om dette sa dere noe mer om hva ME er, men jeg prøvde i hverrtfall. Er det noe mer dere lurer på er det bare til å spørre.   PS: Vennligst les HELE innlegget før du kommenterer. Hviss ikke, trenger du ikke kommentere. Takk


"Når jeg blir frisk, skal jeg.."


- Klare å gå på skule 5dager i uken, å være der heele dagen.

- Dusje når jeg vil uten å måtte bli sliten av det.

- Jogge minst 3 ganger i månden.



- Trene styrke og kondisjon. - trengs virkelig

- Spille fotball igjen.

- Hoppe på trampolinen, å lære meg å ta salto.



- Gå rundt over aalt og knipse bilder.

- Stå opp klokken seks-syv. For å rekke skolen.

- Stelle meg ordentlig hver dag.



- Være mindre fremfor pc`en. Tro det eller ei...

- Lære meg å danse, litt i hvertfall

- Jeg skal ikke syte om jeg er syk en dag eller to..



- Ha ett ryddig rom.

- Få meg en skikkelig utdanning.

- Jeg skal gjøre alt hva jeg har lyst til. Uten å måtte tenke at "nei ingvild, dette blir du alt for sliten av.."


//Det er nok mer enn dette jeg har lyst til å gjøre når jeg blir frisk. Men dette er de vanlige hverdags tingene jeg gleder meg til å kunne gjøre i en hverdag. For jeg vet jo det at en dag kan jeg gjøre alt dette, når jeg vil, uten å bli sliten og utmattet av det. Skal si jeg gleder meg! Har du noen mål/håp for din nermeste fremtid?


" Fra kyssesyken, til ME-diagnosen "


ME står for "kronisk utmattelse syndrom". Det gjør at man blir fort utmattet, sliten, mye trøtt, smerter i kroppen, dårlig konsentrasjon, noen tåler lite lys, noen tåler lite lyder osv.. Ingen ME folk har det "likt". Man har forskjellige symptomer, og det varierer fra person til person hvor sterk ME`en er. Ingen vet heller hvor lag tid det vil ta før man blir frisk! Noen blir kanskje friske etter et år, mens andre kanskje er syke i flere år. Jeg har nå vert syk i over ett år. Om jeg tenker tilbake på de første måndene jeg var syk, så har jeg selvfølgelig blitt litt bedre. Jeg har f.eks hatt flere gode dager denne månden, enn hva jeg hadde i mai månden i fjor. Men jeg har jo også hatt mangen dårlige dager også..

Noen lurer også på hvordan man får ME, det finnes nok forskjellige måter å få diagnosen på. Jeg fikk den etter å ha hatt kyssesyken i 2009. Etter jeg hadde den ble jeg på en måte ikke 100% frisk. Jeg var mye mer syk enn "alle andre", siden imunforsvaret mitt var blitt helt svekket! Det er litt det samme nå, imunforsvaret mitt er helt fucka, for å si det sånn.



Mangen lurer også på om ME er dødelig, nei det er ikke dødelig i utgangspungtet i hvertfall. Om man blir veeldig dårlig, kan det jo hende det vipper mot å bli en litt mer alvorlig sykdom. Men slik den er for meg nå er den i hvertfall ikke dødelig. Heldigvis! En del lurer også på hva som skal til for at jeg blir sliten. Det er veeldig lite som skal til. En gåtur til poskassene, en dusj, luftetur ute i ti min, gjøre skolearbeid i ti min osv. Det varierer jo selvfølgelig fra hvordan formen er den dagen man gjør "tingen". Noen dager klarer man mye, mens andre dager ikke.

De fleste har nok vanskelig for å skjønne hvor sliten "vi" ME-folk kan bli av en så liten ting. Noen tror sikkert at vi overdriver, eller noe slikt. Men det gjør vi altså ikke. Jeg var selv en av de som tenkte det før, jeg skjønte ikke hvordan det faktisk gikk an å være syk hver dag, eller å bli sliten av å f.eks gå til postkassene og opp igjen. For det er jo ikke slik det skal være! Noe som også irriterer meg er at folk tror noen ganger at det går på at man ikke gidder, når det egentlig er slik at man ikke klarer.

Det finnes heller ingen behandling for denne sykdommen som sier at "denne blir du frisk av". Men det finnes jo forskjellige behandliger som kanskje kan funke for noen.. Jeg har selv prøvd noen type behandlinger, men ingen av dem har egentlig hatt en stor effekt.. Det er ingenting jeg ønsker mer enn å bli frisk. Om jeg så hadde måttet spise en edderkopp+slange+maur+min egen sokk så hadde det vert null stress. Haha. Det der ble litt random, men dere skjønner! Får bare håpe noen snart finner en medisin, eller behandling som får alle ME syke friske. Ingenting hadde vert bedre enn det. Er det noen flers spørsmål nå, er det bare til å spørre i vei, sue skal eg svare så godt jeg kan!


Litt mer om ME-diagnosen


Det hele startet i 2010 da jeg fikk kyssesyken. Jeg vetikke hva som var grunnen for at jeg fikk den, men vi fant ut at jeg hadde den litt før sommer ferien tror jeg. Etter jeg hadde hatt den en stund, å legene sa jeg egentlig var blitt frisk fra den var jeg fortsatt mye mer syk enn "alle" andre. Imunforsvaret mitt var helt dødt... Så kom vi til 2011 å jeg var syk ganske ofte, ble sliten av å være på skolen, å måtte hjem etter noen få timer omtrendt hver dag husker jeg. Vi kontaktet jo selvfølgelig legen. Tok blodprøver, mangen, mangen ganger å de viste ingen feil. Skole fraværet ble bare større å større. Det eneste jeg gjorde om dagene var å ligge på sofaen å sove. Vi kontaktet legen igjen, å jeg ble sendt til haukeland sykehus for utredning av ME.

Utredning av ME vil si at de sjekket meg for all slags sykdommer, før de eventuelt kunne gi meg denne diagnosen. I starten husker jeg de sa jeg var for fysisk sterk for å ha diagnosen. Å mente at det bare var ett virus som kom til å gå bort etter noen få månder. Men det skjedde jo da ikke, vi ble sendt tilbake til sykehuset. Snakket. De mente jeg forsatt var for frisk,, før vi plutselig en dag fikk brev i posten om at jeg nå hadde denne diagnosen. I utgangspunktet er dette kronisk utmattelsesyndrom. Man bli utrolig fort trøtt å sliten, har mye vondt i kroppen (omtrendt hver dag), noen har mye hodepine å da trenger man å ha det mørkt runt seg, å helst ikke så mye lyd. Heldigvis er ikke jeg blandt de dårligste ME-folkene, så jeg tåler musikk å lyd, bare ikke på veeldig dårlige dager.



Noen lurer også på om denne sykdomen er farlig. Jeg vil egentlig ikke kalle den for en "farlig sykdom", den er liksom ikke dødelig i utgangspungtet. Men om man er veldig syk, veldig lenge, veldig dårlig, å slikt så kan det jo hende den blir litt mer alvårlig/farlig. Men slik det er i min situvasjon er den ikke direkte farlig vil jeg si! Når vi kommer til skolen blir det veldig lite av det. I år har jeg bare vert to ganger på skolen, som vil si fire timer. Det er veldig lite. Målet mitt er jo selvfølgelig å begynne å komme meg mer på skolen. Starte med to timer i uken kanskje, å prøve å få øket det opp til seks. Det er mitt store mål! Etter sommeren skal jeg jo på vidergående, å det hadde vert kjekt om jeg hadde klart hvertfall tre, hele dager i uken. Tviler på at det kommer til å gå helt i starten, men etter en stund skal jeg klare det.

Selv om jeg ikke har kommet meg på skolen har jeg fått gjort litt annet enn å bare ligge i sengen her. Jeg står opp hver dag, å prøver å la være av å hvile midt på dagen, for det ødelegger søvnen på natten. Jeg prøver også å presse meg til å gjøre minst en liten ting dagelig, som f.eks å gå å hente posten. å ta litt bilder til bloggen. Ja jeg blir faktisk sliten av å gå til postkassene. Men jeg klarer det forde om. Jeg klarer også å gå tre ganger så langt som det, på gode dager. Men jeg blir sliten av det, å får en hel rekke symptomer etterpå. Men det er altids verdt det.



Nå har jeg hatt denne diagnosen i over ett år. Og ja diagnosen har sndd livet mitt helt på hode, å jeg har selvfølhelig forandret meg veldig. Men på en god måte tror jeg! Det er selvfølgelig ganske slitende å våkne med denne diagnosen hver morgen. Kjenne at man er sliten i kroppen, selv om man kanskje ikke gjorde noen ting dagen før. Ikke vite om man er frisk eller syk neste dag når man legger seg. Å bli sliten av ingenting, som å dysje. Kjenne at om man får i seg for mye sukker blir kroppen bare helt "uggen". Som dere også sikkert har lagt merke til er jeg veldig tynn. Jeg har alltid vert tynn, men har selvfølgelig blitt enda tynnere etter jeg ble syk. Ikke fordi jeg vil, men kroppen mister muskler, å da blir man automatisk tynnere. Uheldigvis. Ja, jeg VIL legge på meg, jeg prøver å legge på meg, jeg spiser hele dagen lang. Men er fortsatt tynn. Slik er det bare...

Mangen lurer også på om det ikke finnes noe behanling for denne sykdommen, det finnes ikke noe spessiel behandling som sier at man "blir frisk av denne". Det finnes i hvertfall ikke noe medisin mot den. Bare noen "metoder",... Man er nødt til å presse seg, for å bli frisk. Om man bare blir liggende på sofaen å vente på at en skal bli frisk, blir man ikke frisk. Å man må også holde motet oppe, å tenke posetivt. Ellers kommer man ingen vei.



Wow, dette må være det lengste blogginnlegget jeg noen sinne har skrevet. Men det er så mye om denne diagnosen, og så mangen spørsmål rundt den. Skjønner meg egentlig ikke helt på den selv, syntes bare den er helt unødvendig, hehe. Jeg håper at dere kanskje gjorde dere litt klokere på hva denne sykdommen / diagnosen går ut på. Er det noe mer dere lurer på, er det bare til å spørre! Og forresten så vil jeg bare takke alle som støtter meg, å kommer med søte kommentarer. Sender meg mail, brev (på blogg.no) kontakter på face å alt det der. Dere gjør hverdagen min så mye bedre! ♥

Noe mer dere lurer på?


"Fra unormalt til normalt i mitt hode.,."


Nå begynner det å nærme seg ett år siden jeg ble ME syk. Den gang trodde jeg egentlig ikke at det faktisk gikk ann å være syk hver dag. Visste heller ikke at det er såå mangen som har denne sykdommen. Men etter jeg fikk den har jeg "truffet" mange flere som er i samme sitvasjon som meg. I starten så skjønte jeg egentlig ikke hvor mye denne sykdommen kom til å ødelegge hverdagen min. Men nå som jeg har hatt den ganske så lenge, merker jeg jo hvor mye den ødelegger for meg. Det å ikke komme seg på skolen i det hele tatt, bli sengeligende å få en hel rekke med symptomer av å gjøre en liten ting, bli sliten av å dusje, anpusten etter å ha gått opp begge trappene vi har i huset, å heller ikke kunne spise så mye godteri uten å merke det på kroppen. Det var helt umormalt i mine øyner den gang, å tenkte at det kanskje bare var tilfellet den gang. Men nå er det helt normalt i mine øyner. Nå kan jeg ikke huske hvordan det er å ikke bli sliten av å gjøre ting, går det virkelig ann å ikke bli sliten? I mitt hode er det helt merkelig, å vanskelig å tro...

for dere som ikke har fått med dere hva ME er, så finner dere ett innlegg om det her. Å er det noe dere lurer på om diagnosen, er det bare til å spørre. Grunnen for dette innlegget er vell for at så mangen har spurt om hvor lenge jeg har hatt denne diagnosen, hvordan det er osv.


"Min hverdag med ME..."


Som sikkert noen av dere har fått med dere har jeg diagnosen ME / kronisk utmattelse syndrom. Jeg tenkte egentlig bare å lage ett lite innlegg om det, siden jeg har fått spørsmål om hva det er osv.. Noen ME-folk er så dårlige at de bare orker å ligge i sengen, orker ikke å ha på noe lys osv. Jeg er ikke blandt dem. Jeg orker mer enn å bare ligge i sengen, men når jeg har mine dårlige dager orker jeg ikke så mye mer enn det!   Jeg har jo både gode og dårlige dager, så det svinger hele tiden. Tempratursvinger, lite krefter og vondt i kroppen henger vell i meg omtrendt hver dag, men det blir verre når jeg får mine dårlige dager. På gode dager kan jeg klare å finne på noe morro sammen med venner, i ett par timer. Men da er jeg  heeelt utslitt etterpå, å det er noe som er utrolig kjedelig.. Det jeg savner aller mest må vell være å kunne legge meg og tenke at i morgen SKAL jeg på skolen. For nå vet jeg aldri når jeg kommer meg på skolen...Det virker kanskje som jeg er negativ når jeg skriver dette slik, men det er jeg ikke. Man må tenke positivt eller så kommer man ingen vei. Følte bare for å skrive innlegget siden ikke alle vet det, og da blir det rart og se "trøtt og lite krefter, sliten osv" i omtrendt alle innleggene mine. Vi blogges :)

-Har publisert dette innlegget før, men spørsmålene om hva ME egentlig er, strømmer fortsatt inn, så ja...


"Den følelsen..."


...man står ikke opp klokken syv for å rekke skolen, gjør ikke lekser etter å ha vert på skolen, får ikke treffe vennene sine hver dag, ikke løpe eller trene. Rett å slett ikke å få gjøre ting man har lyst til. Men om man da en dag gjør noe av det man har lyst til. Er ute å tar litt bilder kanskje.. Så kommer man hjem, er først helt i hundre. Men plutselig skjer det noe i kroppen. Du har null energi og symtomene kommer... Av å ha gjort en bitteliten ting. En ting andre folk kan gjøre fem hundre ganger uten å bli sliten.


10 ting dere kanskje ikke viste om meg


Jeg har gått på handball og fotball. Jeg var vell på fire handball treninger før jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Men fotball holdt jeg på med fra første til niende klasse ca.  (går ikke på detnå lenger)

Jeg er utrolig flink til å rote, selvom jeg hater å ha det rotete, haha,

Jeg tar ting veldig lett til meg.

Jeg er en musikk-narkoman. Det går ikke ett sekund hvor jeg ikke hører på musikken. Musikken står som oftest på full guffe her. haha!

Jeg hater å gå alene ute alene når det er mørkt. Driver å snur meg å ser rundt meg hele tiden for å se om det er noen der, haha.



Jeg har veldig dårlig selvtilitt/selvbilde.

Jeg har nesten ingen kjoler i klesskapet mitt. Er ikke så glad i å gå med kjoler. Liker bedre skjørt og topp eller noe slikt.

Jeg er sykt flink til å bruke pengene mine på drit, som jeg ikke trenger.

Jeg blir skjeldent sånn super fornøyd med mine egne bilder!

Jeg er ikke som alle andre folk som skal slange seg, jeg prøver heller å legge på meg. Å det er ikke noe lett for å si det sånn. Å nei, je har IKKE spiseforstyrelser. Er naturlig tynn....

...Også er jeg sinnsykt utålmodig. Kan ikke sitte å vente f.eks hos legen i 5min før jeg er lei. haha

Viste du alt dette?


you will, but the body can not


Det er en del som lurer på hva ME diagnosen egentlig er, og hvordan det er å ha den. Så jeg tenkte egentlig bare å lage ett lite innlegg om det! Diagnosen går egentlig ut på trøtthet og utmattelse. Mye trøtt, blir fort sliten, en god del smerter osv. Så som dere skjønner er det ikke en veldig morsom sykdom å ha. Men heldigvis er det slik at man kan bli kvitt den. Og siden jeg er såpass ung har jeg større sjangs for å bli fort frisk. Heldigvis! Nå har jeg vell snart vert syk i ett år, får håpe at det ikke blir så veldig mangen flere år!
Alle har jo både gode og dårlige dager. På dårlige kan man bli sengeliggende, men på gode så kan man være på senter med venner, være ute å ta bilder og kose seg. Men man får ikke gjort alt man har lyst til. Selvom man kan klare det, bør man ikke. Og noen dager har man kanskje mer energi enn man er vandt til. Men da bør man heller ikke bruke opp alt. Det er nesten som at du får en liten pose med mye godt i, men du får ikke lov å spise alt. Vanskelig! Men jeg har lært det at man blir ikke sykere av å gjøre ting, man får bare flere symptomer. Og ja, jeg går glipp av mye skole. Men det kan jeg egentlig ikke gjøre noe med. Kommer jeg meg ikke mer på skolen i år enn hva jeg gjorde i fjord, så blir det hjemme undervisning. Noe jeg neppe vil, så ett av nyttårsføresettene mine er å klare å presse meg mer på skolen! Håper jeg har svart nok, å at jeg ikke virker negativ, for det er jeg ikke :)


NOE DERE LURER PÅ?


Nå er det en liten stund siden sist jeg hadde spørrerunde her på bloggen. Så derfor tenkte jeg å ha en nå. Svarer kanskje på video.


Svar på ukas spørsmål, om diagnosen min.


Hva er ME egentlig?   Det er en kronisk utmattelse syndrom. Noen kan ha den "veldig sterk" mens andre ikke like sterk om dere skjønner hva jeg mener. Jeg er heldigvis ikke blandt dem som bare er sengeliggende å ikke tåler lys osv.


Er ME noe du kan vokse av deg eller dempe med medisiner eller noe?
  Tja, blir vell litt feil å bruke "vokse fra seg" men ja på en måte. Du kan hvertfall bli kvitt det. Siden jeg er såpass ung tror jeg det er lettere å bli kvitt det, men det kan ta flere år. Det varierer nok veldig fra person til person. Nei det finnes ikke noe medisin (enda) som kan dempe det eller noe. Hvertfall ikke som jeg vet. Men som noen sikkert har fått med seg driver noen å forsker på det, å de har kommet langt med den allerede. Så en dag kommer det nok ut noe medisin som kan hjelpe noen!


Hvordan fikk du vite at du hadde det? Hva skjedde? Kom du på sykehus?  ME er ikke noe som man bare kan finne ut av via en blodprøve, eller tester. Man må først bli utredet for alt annet før de kan gi deg den diagnosen. Det kan ta lang tid før man finner ut av at det er ME, om man har det da. Og ja, jeg kom på sykehuset. Tror jeg har vert innlagt fire ganger eller noe i år, så som dere skjønner tar det litt tid fr de gir deg den diagnosen. De gidde den ikke til meg før september eller noe, husker ikke helt. Men da fikk vi ett brev hjem fra sykehuset hvor det stod at jeg nå hadde fått diagnosen ME. Så på en måte fikk jeg diagnosen hjem i posten. Hehe.

Jeg vet ikke om dete var så bra svart, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Så om dere lurer på noe mer er det lov å spørre ;)



Min hverdag med ME


Som sikkert noen av dere har fått med dere har jeg diagnosen ME / kronisk utmattelse syndrom. Jeg tenkte egentlig bare å lage ett lite innlegg om det, siden jeg har fått spørsmål om hva det er osv. Som sikkert noen også har fått med seg så er det to ME-eksperter som driver å forsker på en sprøyte for ME folk, og jeg skulle gjerne vert en av prøvekaninene deres siden den sprøyten har gjort mangen "friske". Så jeg håper bare ikke det er så lenge til den kommer ut! Men de prioriterer sikkert de som er verst først, jeg er heldigvis ikke blandt dem. Noen er så dårlige at de bare orker å ligge i sengen, orker ikke å ha på noe lys osv. Jeg er ikke blandt dem. Jeg orker mer enn å bare ligge i sengen, men når jeg har mine dårlige dager orker jeg ikke så mye mer enn det!   Jeg har jo både gode og dårlige dager, så det svinger hele tiden. Tempratursvinger, lite krefter og vondt i kroppen henger vell i meg omtrendt hver dag, men det blir verre når jeg får mine dårlige dager. Det jeg savner aller mest må vell være å kunne legge meg og tenke at i morgen SKAL jeg på skolen. For nå vet jeg alldri når jeg kommer meg på skolen...Det virker kanskje som jeg er negativ når jeg skriver dette slik, men det er jeg ikke. Man må tenke positivt eller så kommer man ingen vei. Følte bare for å skrive innlegget siden ikke alle vet det, og da blir det rart og se "trøtt og lite krefter, sliten osv" i omtrendt alle innleggene mine. Vi blogges :)



De værste dagene er over, heldigvis.


Jeg har fortsatt bloggpause, men tenkte bare å poste ett lite innlegg fordeom. Som sagt så har formen vert heelt elendig de siste dagene. Det var på torsdag det startet, enorme magesmerter, feber, kastet opp og vondt i omtrendt hele kroppen. For å være helt ærlig må det være noen av de værste dagene i hele mitt liv. Har alldri hatt så vondt før. Men heldigvis er den vonde smerten over nå! 
Jeg var først på Stord sykehus i går, men de sendte meg videre til Haugesund sykehus. Der ble jeg innlagt, men slapp heldigvis å sove der. Etter å ha tatt alle prøvene de ønsket å ta så fikk vi ture hjem i 11 tiden eller noe. Jeg har ikke fått svar på hva som er grunnen for de store magesmertene, men de tror det kan vøre en infeksjon eller noe. Så i morgen blir det ny legetur for nye blodprøver tipper jeg. 

Jeg kommer tilbake til bloggen når formen er blitt enda litt bedre, og når jeg faktisk har noe å blogge om, som jeg ikke har nå. 





ME-diagnosen


Alt startet i 2009 da jeg fikk kyssesyken. Det er ett virus man kan se på blodprøver og den går som oftest over etter noen månder. Mangen lurer sikkert litt på hva det egentlig er, men nei, det har ingenting med kyssing å gjøre. Det er en/ett infeksjon/virus som gjør at man føler seg slapp, syk, osv. Jeg må innrømme jeg ikke husker så veldig mye fra da jeg hadde kyssesyken, jeg vet ikke hvorfor..
Men i hvertfall, en dag ble jeg jo "frisk" fra kyssesyken. Men samtidig ble jeg ikke helt frisk, jeg var fortsatt mye mer syk enn "alle andre". Imunforsvaret mitt var rett og slett helt borte.. Så var det noen som hadde forkjølelse eller noe lignende, så fikk jeg det. Alltid.

Og så kom vi til 2011, hvor jeg plutselig ble veldig mye mer syk. Jeg fikk på en måte en influensa som aldri slapp taket. Lå syk med vond hodesmerte, smerter i hele kroppen, lite matlyst, trøtthet, lite energi og jeg følte meg sliten og trøtt heele tiden. Uansett hvor mye jeg sov! Husker jeg sov opptil flere timer på dagene, noen dager sov jeg kanskje fem-seks timer. Men jeg var fortsatt trøtt! Så vi skjønte jo at ting ikke var som de skulle, så vi kontaktet jo legen. De tok de vanlige blodprøvene, og alle var fine. Så da var jeg jo frisk mente dem. Fikk bare beskjed om å presse meg mer. Gjorde som de sa og presset meg avgårde på skolen hver dag, men endte alltid opp med å måtte dra hjem etter ett par timer, for da var jeg dårlig igjen. 
Fortsatte å kontakte legen, men fikk bare den samme beskjeden. Foreldrene mine begynte jo å misstenke ME, siden de hadde lest litt om det på nettet. Og vi nevnte det for legene, men neida de var heelt sikre på at jeg ikke hadde ME, det var en altfor skjelden sykdom. Så jeg måtte bare fortsette å presse meg! Husker en dag jeg gikk hjem fra bussen, og når jeg var kommet til postkassen sa kroppen bare stopp. Alt i kroppen stoppet helt opp og jeg hadde ingenting energi eller krefter igjen. Var nesten så jeg bare måtte legge meg ned på bakken for å hvile før jeg kunne klare å komme meg opp den siste bakken. 

Etter ett par månder skjønte legen at de måtte gjøre noe, så de sendte meg på utredning for ME på haukeland sykehus. Der tok de aalle prøver og tester som kan tas, og fant ingenting. Så de sa jo såklart også at jeg var helt frisk. Skulle bare komme meg hjem å presse meg, for kroppen var jo frisk?    Men etter en stund fikk jeg ett brev fra sykehuset i posten hvor det sto at jeg nå hadde fått denne ME diagnosen. Den dag viste jeg svært lite om hva det var, så skjønte heller ikke så veldig mye om hva det ville si eller hva det ville gjøre med fremtiden min. Men tiden gikk jo, og ingenting ble bedre. Var heller ikke noe medisin som kunne hjelpe meg. Så jeg ble bare liggende hjemme hver dag. Sov mye, hadde mye smerte, var kvlm og hadde ikke noe særlig med matlyst. Og når en tynn person ikke har matlyst, hva tror dere de tenker da? jo da hadde jeg jo såklart spiseforstyrrelser. Jeg elsket mat, og spiste mat når jeg orket men siden jeg var tynn så måtte jeg jo ha det! Nei. Jeg har aldri hatt slike problemer med mat, og har det ikke nå heller (elsker mat). Men for en lege er vist ikke det så lett å skjønne at det går ann å være slank samtidig som man er glad i mat. Så at jeg er tynn har jeg fått høre ganske mye. Og av alle leger jeg har snakket med.  

Men uansett! Tiden gikk og jeg fikk ikke noe særlig mye hjelp. Eneste hjelpen min var foreldrene mine, og familien min. Vi prøvde mye forskjellig alternativ behandling. Noe har funket, mens annet ikke har funket. Slik er det jo. Etter ett år hadde gått begynte jeg kanskje å bli litt bedre, men kom meg fortsatt ikke på skolen. Jeg fikk ikke gått i 10.klasse og jeg gikk glipp av over halve 9.klasse. Så livet for min del stoppet på en måte opp. Alle andre levde fortsatt sin hverdag, mens jeg bare lå hjemme i sengen hver eneste dag. Kanskje jeg orket å gå utenfor døren i fem minutter, før jeg var slitten og jeg inn å la meg, og sovnet. 



Den dag i dag er jeg heldigvis litt bedre enn jeg beskriver ovenfor her. Får i meg myye mat, sover ikke like mye på dagstid og klarer kanskje ett par timer skole i uken - det varierer veldig. Meen, ting er jo fortsatt laangt fra normal. Sliter fortsatt med mye smerte i kropen, hjertebank, utmattelse. tretthet osv.  Oog jeg får fortsatt ikke noe hjelp eller oppfølging. Hadde det ikke vært for foreldrene mine tror jeg faktisk jeg fortsatt hadde vert like mye liggende i sengen, for dem er de eneste som har hjulpet meg. Ingen leger har hjulpet meg, og jeg får ingen oppfølgning. Så jeg håper jo at folk med ME snart får litt mer hjelp enn vi får den dag i dag. Jeg er i hvertfall ikke fornøyd med slik jeg har blitt behandlet eller blir behandlet. ME er en helt forferdelig sykdom, som helsevesenet måå ta på alvår!

Du kan se en video her hvor de forklarer litt om ME, om jeg ikke har fått til å forklare skikkelig. Er litt vanskelig å forklare med tekst, samtidgi som det er så veldig mye å forklare. Har prøvd å gjøre teksten kortest mulig, så om du er intresert i å få vite mer, er det bare til å ta kontakt. ingvildaasheim.blogg@hotmail.com :)


Sykehustur i morgen...


Ja, som jeg sovidt har nevnt for dere skal jeg til Haukeland sykehus i morgen, men bare på en liten dagstur heldigvis. Jeg har vert der før for å si det slik. I morgen tror jeg egentlig vi bare skal snakke om hvordan det har gått siden sist osv, heldigvis ikke sove der eller noe!  Grunnen til at jeg har vert på sykehuset så "mye" i år er fordeat jeg har blitt utredet for ME som jeg har nevnt. Det er en kronisk utmattelse syndrom ting, ikke sikker på om det skrives slik. Men etter å ha tatt alle tester som finnes fant de ut at det IKKE var ME alikevell. Og takk gud for det. Selvom det ikke har så mye å si, jeg er jo syk uanset hva de sier feiler meg.  
Det de sa tilsutt var at jeg kanskje hadde hatt en infeksjon i kroppen, og at jeg skulle bli frisk. Det var vell før sommerferien de sa det, så det kan jo fortsatt stemme. Kanskje jeg bare tar litt tid på å bli frisk. Men en dag, blir jeg frisk. Det er jeg sikker på :) 

(Blir mest sansynelig ikke blogging i morgen)






// bare noen bilder jeg kjedet meg med her i dag... igjen, haha.

-Ingvild:)


Om meg, Ingvild.


Jeg heter da  Ingvild Aasheim og er en jente på 15 år. Jeg er veldig intresert i foto, så mye av min fritid, og energi bruker jeg på å ta bilder. Jeg lever også en hverdag med ME-diagnosen, som selvsagt ødelgerrer en del for meg. Jeg kommer meg ikke på skolen, som vil si at jeg bruker enda mer tid enn "normalt" på bloggen min. Hehe. Bloggdesign, er også noe jeg er veldig intresert i. Kan sitte flere timer fremfor pc`en å fikse bloggdesign. I hvertfall om jeg vet hvordan jeg vil ha designet! Men jeg tar ikke i mot designbestillinger, ikke bestillinger av headerer heller. Bare så det er sagt. Hehe.  Ja hva mer skal jeg si. Jeg er en beskjeden, positiv, foto-gal, blogg-hekta, musikk-lover jente! Håper dere liker bloggen min. Er det noe mer dere lurer på er det bare til å spørre :)